Kan man spise ku?

Fra Rødkollene våre kan vi friste med velsmakende og mørt kjøtt, fra ku og kastrater. Vi selger ikke kalve- eller oksekjøtt, dette fordi vi ikke synes noe om å slakte kalver, og vi kastrerer heller oksekalvene slik at de kan få to beitesomre i kulturlandskapet her i Hakadal.

Kvigekalvene blir nesten uten unntak satt på som livdyr, da det er svært få Rødkoller i Norge og vi er etterhvert flere og flere bønder som ser verdien i disse dyra, flinke grasetere som de er. Fra tid til annen er det noen kuer som må slaktes, og hvis du trodde at kjøtt fra gammel ku er seigt og trått, da må du tro om igjen:

I januar 2020 var vi på besøk i Sverige hos Lindegrens Kött, i Sinarpsdalen i Båstad.

Gården ligger i vakkert bølgende landskap med små gårder, steingjerder og trær man burde se når det er fruktblomstring. Her slo familien Lindegren seg ned for 15 år siden, byfolk med en plan. Når de fikk servert rødkolle ved første middagsbesøk hos naboen, ble det helt klart at disse dyra måtte bli en del av planen. Nå eier de sitt eget slakteri og gården har fått en flott gårdsbutikk med kjøttdisk hvor rødkolle og lokal utegris har hovedrollen.

David og Lina Lindegren

David kunne fortelle at de etterhvert har blitt en gjeng “kjøttnerder” som jobber i gårdsbutikken og på slakteriet. De ville gjerne prøve ut hvilken storferase og hvilken type dyr som hadde det mest smakfulle kjøttet. Alle de vanlige rasene ble representert for smaksforsøket, fra de store kontinentale kjøttrasene som Hereford, Angus, Limousine og Charolais til melkeraser, de gamle bevaringsverdige som Rødkolle og Fjällko/STN (Sidet Trønder- og Nordlandsfe), og selvfølgelig Waygu (Kobe-biff). Alt kjøttet fikk samme behanding, både ved slakting og mørning, så det skulle bli en rettferdig bedømmelse.

De store biffrasene hadde flott og mørt kjøtt, men manglet smak og karakter.

Vinneren ble Waygu (japansk storferase som masseres, fores med vin osv), som er noe helt spesielt med tanke på marmorering og smaksopplevelse. Men som nummer 2 kom Fjällko, kjent i Norge som Sidet Trønder og Nordlandsfe, og på en super tredjeplass fant vi Rødkolle. Okse og kalv var de ikke interessert i å verken slakte eller spise, fordi kjøttet med fine fibre og fullpakket av smak kommer fra kastrater på 2-3 år, eller gode, gamle kuer som har fått noen måneder ferie etter endt produksjon. Det aller beste resultatet de hadde hatt på en slakteskrott var faktisk ei slik Fjällko på 15 år med litt fett over ryggen. Ingen over, ingen ved siden…..

Her hjemme har vi hørt nettopp det samme fra flere kokker, blant annet Andreas Viestad som står bak “Den store Kjøtt-kokeboka”. Han kan fortelle om blant annet en fantastisk opplevelse med kjøtt fra ei 15 år gammel Rødkolle fra Bjørkelangen. Det skulle ikke være noen grunn for at ei Rødkolle fra Hakadal står mye tilbake for dette.

Så kanskje prøve kukjøtt neste gang?

Er det ikke ugreit for miljøet å spise rødt kjøtt da, spør mange? Kuene våre spiser 99 % gras, og omdanner dette til høyverdig og velsmakende protein. De vokser godt på det og gir kjøtt av høy kvalitet med viktig innhold bl.a. av omega-3 fettsyrer, noe de danner naturlig fra beitegraset. De gamle storferasene utnytter disse ressursene ekstra godt, de vokser litt saktere og blir ikke så store som konkurrentene, men kvaliteten og milijøvennligheten er på topp. Ja takk, sier vi 🙂

Du kan bestille kukjøtt for høsten 2022 her: Gårdsutsalg

Høsten er tid for jordprøver

Hvert 5. til 8. år tar vi jordprøver, for å følge med på utviklingen av næringsstoffer, mineraler og pH i jorda. På grunnlag av resultatene lager vi gjødsel- og kalkingsplan for eiendommen, slik at vi tilfører det nødvendige for å dyrke de ulike vekstene vi trenger i drifta.

Prøvene blir analysert av Eurofins, et norsk laboratorium i Moss, så i løpet av vinteren har vi alt på plass.

Rislapper

Dagens lunsj i gårdsgruppa er rislapper. Helt topp når vi lagde altfor mye grøt til lunsj i går, og grisene ble slakta på mandag.

Her er oppskriften:

5 dl risgrøt , avkjølt
1 dl kefir eller kulturmelk
2 dl hvetemel
2 egg
2 ss sukker
1 ts natron
1 ts vaniljesukker
1 ts kardemomme
75 gram meierismør, smeltet

Rør alle ingrediensene godt sammen med visp. La røra svelle minst 15 minutter og stek lapper i stekepanne eller på takke.

Bilde fra melk.no

Serveres med syltetøy, sukker og rømme.

NAM!

Tid for å koke kraft

Mat lagd med kraft får helt annen næringsverdi og smak enn om du bruker buljongterning. Kraftkoking er ikke vanskelig, det kan stå og putre for seg selv på svak varme hele dagen. Vi har
– kraftbein 5 kg pakke ordinært kr 350, nå kr 200,-

Her er oppskrift på oksekraft:

Matprat- brun kraft

Trykk på bildet for å se hele oppskriften på matprat.no
Gilberg - KJØTT, SVIN, LAM OG VILT - Svin Kraftbein ca.10kg krt (skaffev.)

Kraftbein av Østlandsk Rødkolle, 5 kg, nå kr 200

Du finner varene i selvbetjeningsutsalget vårt på stabburet, betaling gjør du selv på http://www.glittre.com

Ring oss hvis du trenger hjelp eller har spørsmål, Tomas 93667034, Kjell 95720462.

God høst!

Dugnad Hakadal Legekontor lørdag 24. april kl 12-16

Vi har vært mye hos legen i det siste, og har lyst til å være med på å løfte uteområdet ved Hakadal Legekontor, både til glede for pasienter og ansatte. Vi vet at mange er fornøyd med den lokale legen, og kanskje du også vil være med på å gjøre en positiv forskjell?

Disse er med fra før:
– Nittedal Hagelag, ved Yvonne Roualet Thoresen
– Miljøhuset Gnisten AS, stiller med dugnadsmat
– Deltakere fra Inn på Tunet på Glittre gård

Dugnaden går ut på å rydde opp i et overvokst område og legge til rette for en hyggelig uteplass hvor man kan vente på legetimen i trivelige omgivelser. Disse oppgavene skal løses:
– Beskjære og fjerne gammel vegetasjon og kjøre dette til hageavfallsleveringen på Miljøhuset Gnisten (vi trenger sjåfører og biler med tilhenger)
– Opparbeide en uteplass
– Lage/hente utemøbler
– Plante nye planter, trær, blomster
– Etablere en gruppe som tar seg av vanning og vedlikehold senere

Hvis du har tid og lyst, så er du hjertelig velkommen til å melde deg på. Har du kanskje noen planter til overs som du vil donere til prosjektet, eller kjenner du noen som har utemøbler som skal byttes ut? Vil du bidra med arbeidskraft med rive, spade, sag og beskjæringssaks?

Meld deg på her, og gi oss gjerne tips om hvor vi kan rekruttere flere deltakere/bidragsytere.

Dagens lunsj

Det er godt å være bonde når man kan dykke i fryseren og finne sånne herligheter.

Pannestekt ytrefilet av geit ble til dagens lunsjmåltid, i skiver med ristet grovbrød, salat, ramsløkmajones, agurk og paprika. Kjøttet ble renskåret og stekt i meierismør på full varme, 2 minutter på hver side, krydret med nykvernet pepper og litt salt. Lot kjøttet hvile mens tilbehøret ble gjort istand og tekopp med sitron, ingefær og honning fikk trekke.

Vi kommer til å ha geitefilet på plass i gårdsutsalget til høsten igjen, hvis du er interessert, send oss en melding.

Takk!

Vi vil gjerne takke alle som handler hos oss, egg, storfe- og kjekjøtt, pølser og produkter fra frukthagen. Med deres støtte og entusiasme får vi økt tro på at landbruket har en viktig rolle i tida som kommer, og at det er muligheter for ulike landbrukssatsinger, både stort og industrielt, og smått og manuelt med folk og dyr som er vår vei.

Litt ekstra ved på bålet blir det når kundene tar seg tid til å sende oss meldinger om hva de synes om produktene våre. Nå sist har vi hatt utlevering av kjøtt fra Østlandsk Rødkolle, både kastrat og ku. Vi har blant annet fått disse kommentarene:

“Må bare si at det kjøttet var helt vannvittig bra ! 10 av 10!”

“Fantastisk Flat Iron Steak!!!”

“Nydelig storfekjøtt!!!! Helt fantastisk!

“Lagde burgere av kjøttdeigen, supersaftige og masse smak!”

Dette gir oss inspirasjon til å fortsette videre på den veien vi går, og en bekreftelse på at folk vil ha produkter fra steder som vår gård. Vi klarer ikke dette alene, så vi har allierte slaktere og pølsemakere som forstår hva vi vil, og som vet hvordan man foredler skikkelig mat.

For kommende sesong er det mulig å bestille kje- og storfekjøtt for høst/vinter 2021.

Her kan du lese mer og bestille: Gårdsutsalg.

For å kjøpe honning, egg og geitepølser er det bare å sende en melding, så forklarer vi hvordan du bruker vår selvbetjente løsning i bua ved veien eller på stabburet. Helt kontaktfri og koronasikker handel 🙂

Vi sees og snakkes, hilsen Tomas og Kjell

Grillpølser av geit

Grillpølser er på plass i gårdsutsalget. Produsert av Hadeland Viltslakt, nydelig ren kjøttsmak med innslag av urter. Karakterisert av daglig leder på Krutt Gastropub som “Nordeuropas beste pølser”

😍Vi foretrekker de godt stekt i grillpanne eller på grill, servert med rotmos og mandelpoteter. Tennene løper i vann…….

Pakker på 6 pølser 550-600 gram kr 130,-

Send oss en melding her eller på 95720462, så hjelper vi deg med kontaktløs og koronafri handel.
Hilsen Tomas og Kjell

Inneholder: Geitekjøtt, melk , potetmel, salt, krydder og fåretarm.

Bondegården som motivasjonsfremmende undervisningsarena

For ikke mange generasjoner siden hadde alle nær tilknytning til natur og arbeidsliv fra de kunne gå og være til nytte for å brødfø familien. Dette var i aller største grad et hardt slit og bør ikke romantiseres mer enn vi allerede gjør. Men sammen med slitet kom også en anerkjennelse og en måte å bli sett på hvor alle hadde en nyttig og viktig plass i hverdagen. Noen stelte dyr, noen lagde mat, noen passet barn, noen vasket, noen var i skogen, noen hentet ved, noen bygde, noen var der å snakke med.

Naturen var også en stor del av livet, hvor man både jobbet , med fiske, landbruk, skogbruk og jakt, men også et sted å finne ro, stillhet, tilhørighet, og tørre å kjenne etter og være trygg.

I 2020 har de fleste av oss andre arenaer hvor vi må prestere, og både på skole og i arbeidslivet har mye gått tapt i vår stadige søken etter å bli større, flere, mere og mer og mer akademiske. Det er derfor med stor glede og ærefrykt at vi kan presentere Åsa Perbjørs hovedoppgave om nettopp temaet “Bondegården som motivasjonsfremmende undervisningsarena”:

Innledning:
“Detta är en fallstudie i en norsk högstadieskola där elever och lärare har intervjuats angående elevernas motivation för lärande. Syftet med studien är att bidra med kunskap om hur eleverna och lärarna upplever hur elevernas motivation för lärande påverkas av att flytta undervisningen från skolbyggnaden till en närliggande bondgård. De inspelade intervjuerna har analyserats tematiskt i en kvalitativ process. Eleverna uttrycker att deras motivation främst främjas av yttre faktorer, såsom att vara på gården, stödjande relationer och praktiskt arbete. Lärarna anser att det största utbytet gården ger är att bidra till att elevernas skolidentitet stärks, deras personliga utveckling främjas och att de utvecklas till bättre framtida samhällsmedborgare. Viktiga motivationsfrämjande faktorer för lärande är att anpassa undervisningen till elevernas proximala utvecklingszon, stödjande lärare på gården och tätt holistiskt samarbete runt eleverna.

Bondgårdspedagogiken medför ekonomiska och organisatoriska utmaningar. Studiens resultat visar att både elever och lärare är övertygade om att bondgården som alternativ undervisningsarena främjar elevers motivation för lärande mer än den ordinarie skolundervisningen gör.”

Her kan du laste ned hele studiet