Oldemorsklining / småbrød fra Torpa

Fra Kjell var liten gutt har alltid hans bestefar hatt «småbrød» til kaffemat, eller Oldemorsklining som mora hans kaller det. Det er fordi hver helg før karene skulle bort på tømmerhogst for neste uke satt hun ved komfyren og stekte kling som skulle være med i ryggsekken til kaffe mat hele uka som kom. Når vi vet at tømmerhøggere forbrenner opp mot 9 000 kalorier om dagen, skjønner vi at maten må være kraftig og næringstett, Det gjelder også for kaffematen, som er laget av like deler smør, hveitemjøl og seterrømme.

Oppskrift på Oldemorsklining

500 gram meierismør, romtemperert
500 gram sikta hveitemjøl
1/2 liter seterrømme, evt 3 dl seterrømme og 2 dl surmelk (helfeit)

Skjær smøret i små terninger og smuldre det sammen med mjølet, til du har en jevnt grynete masse. Tilsett rømme og evt surmelk og arbeid deigen lett sammen. Ikke rør mer enn nødvendig. Sett deigen kjølig noen timer, helst over natta. Evt 1/2 time i fryseren.

Ta en klump på 2-300 gram og kna den litt mjuk med litt hveitemjøl. Kjevle leiven skikkelig tynn, ca 1 mm tykk, og stikk eller skjær ut klining på størrelse med lomper. Steik på takke på trinn 6 (kan være annerledes på din takke), eller i tørr steikepanne. De skal steikes pent gyldne på begge sider. Legg de ferdige kliningene på rist til avkjøling, og pakk i tett boks eller plastpose med mellomleggspapir. Egner seg godt til frysing.

Til servering smører du den ene siden av kliningen med smør, strør på sukker og legger to og to i sammen. Deles så i 4 eller 6 snipper.

Kos deg med noe varmt i koppen og god klining!

Lefsebaking

Nå før jul ble kjelleren brukt som lefsebakeri. Avløseren vår sa tidlig i høst at hun gjerne ville låne kjøkkenet i kjelleren til å takkebakst inn mot jul. Det ville vil jo gjerne selv være med på også, og en av naboene ble også med.

Det ble en lang og hyggelig dag med mye kverning, knaing, kjevling og masse hyggelig prat. Tre ulike potetlefseoppskrifter ble prøvd, det ble bakt Nordlandslefse og Oldemorsklining. De to siste smøres med smør og sukker før de spises, og alt ble klart til mange koselige måltider rundt jul.

Gårdens oppskrift på potetlefse er som følger:
1,5 kilo mandelpotet
1,5 ts salt
100 gram meierismør
2 dl helmelk
100 gram rugmjøl
300 gram hvetemjøl

1 Potetene kokes møre med skallet på, hell av vannet mens de er glovarme, og la potetkjelen dampe 10-15 minutter på svak varme. Ta så en kokkekniv og kutt potetene i biter med å gå bananas med kniven oppi kjelen. Dette for å å få dampen ut av potene, uten å måtte skrelle dem. La kjelen stå uten lokk og vend gjerne på potetene noen ganger mens de avkjøles. Sett så i kjøleskapet over natta

2 Tilsett saltet i potemassen fra i går, og mal potetene på kjøttkvern, 2 ganger.

3 Smelt smøret og hell dette over potetene, sammen med melka. Strø over mjølet og arbeid deigen sammen, ikke kna mer enn nødvendig.

4 Sett på steiketakka, med god varme. På vår Meteor-takke tilsvarer dette trinn 6-7.

5 Nå er det klart til utkjevling. Ta et emne på drøyt hundre gram og form dette til en rund flat «kake». Bruk hvetemel til å bake ut, strø forsiktig på leiven og snu ofte, slik at den ikke setter seg fast. Det skal kjevles ut nokså tynt, bruk bakstefløy til å snu deigen og for å ta den med til takka for steiking.

6 Lefsa steikes raskt på begge sider, til den har fått pent gyldne flekker. Brett sammen i trekant og avkjøl under klede.

7 Pakk de avkjølte lefsene i plastposer og frys de som ikke skal brukes med det samme. Lefser må oppbevares fryst eller i romtemperatur. I kjøleskap blir lefsene ødelagt.

Lykke til 🙂

Geitesalamien er på plass

Spekepølsa av Boergeit er på plass på stabburet her på Glittre gård. Her kan du handle selvbetjent 7 dager i uka. Betaling skjer via www.glittre.com

Trenger du hjelp tar du kontakt med oss 🤠🤠

Hel pølse 325,-

Halv pølse 185,-

Bondegården som motivasjonsfremmende undervisningsarena

For ikke mange generasjoner siden hadde alle nær tilknytning til natur og arbeidsliv fra de kunne gå og være til nytte for å brødfø familien. Dette var i aller største grad et hardt slit og bør ikke romantiseres mer enn vi allerede gjør. Men sammen med slitet kom også en anerkjennelse og en måte å bli sett på hvor alle hadde en nyttig og viktig plass i hverdagen. Noen stelte dyr, noen lagde mat, noen passet barn, noen vasket, noen var i skogen, noen hentet ved, noen bygde, noen var der å snakke med.

Naturen var også en stor del av livet, hvor man både jobbet , med fiske, landbruk, skogbruk og jakt, men også et sted å finne ro, stillhet, tilhørighet, og tørre å kjenne etter og være trygg.



I dag har de fleste av oss andre arenaer hvor vi må prestere, og både på skole og i arbeidslivet har mye gått tapt i vår stadige søken etter å bli større, flere, mer og mer akademiske. Det er derfor med stor glede og ærefrykt at vi kan presentere Åsa Perbjørs hovedoppgave om nettopp temaet «Bondegården som motivasjonsfremmende undervisningsarena»:

Innledning:
«Detta är en fallstudie i en norsk högstadieskola där elever och lärare har intervjuats angående elevernas motivation för lärande. Syftet med studien är att bidra med kunskap om hur eleverna och lärarna upplever hur elevernas motivation för lärande påverkas av att flytta undervisningen från skolbyggnaden till en närliggande bondgård. De inspelade intervjuerna har analyserats tematiskt i en kvalitativ process. Eleverna uttrycker att deras motivation främst främjas av yttre faktorer, såsom att vara på gården, stödjande relationer och praktiskt arbete. Lärarna anser att det största utbytet gården ger är att bidra till att elevernas skolidentitet stärks, deras personliga utveckling främjas och att de utvecklas till bättre framtida samhällsmedborgare. Viktiga motivationsfrämjande faktorer för lärande är att anpassa undervisningen till elevernas proximala utvecklingszon, stödjande lärare på gården och tätt holistiskt samarbete runt eleverna.

Bondgårdspedagogiken medför ekonomiska och organisatoriska utmaningar. Studiens resultat visar att både elever och lärare är övertygade om att bondgården som alternativ undervisningsarena främjar elevers motivation för lärande mer än den ordinarie skolundervisningen gör.»

Her kan du laste ned hele studiet

Bestille kjøtt

Du kan bestille kje- og storfekjøtt her: Gårdsutsalg

Det er sommer i lufta, og vi er midt i ei travel og spennende tid på gården. Nytt liv har kommet til både blant geit og storfe.

Nå i juni får vi nydelig kjøtt fra våre egne storfe her på gården. Disse dyra har vokst opp på en grasbasert diett. Som nyfødte dier de mora for all den melka de ønsker seg, og av henne og resten av flokken lærer de gradvis å beite og ta til seg gras.

Kraftfor får kalvene bare i små mengder i overgangsperioden ved avvenning fra melk, for å unngå sturing, dårlig trivsel og en knekk i veksten.

Av annet tilskuddsfor bruker vi saltstein og mineralblanding med E-vitamin, selen og biotin, da dette er noe grasforet her på gården har for lite av. 

Du kan lese mer om dyreholdet vårt og våre tanker her: Kjøtt fra Østlandsk rødkolle og geitene.

Du kan bestille kjøttkasse med storfekjøtt, og vi tilbyr vi i disse variantene:

  • Familiekasse er satt sammen med tanke på hva man trenger av kjøtt i matlaging i vår tid: Ca 40 prosent av innholdet er kjøttdeig. Kjøttdeigen er smakfull og næringsrik, den gode smaken kommer delvis fra et noe høyere fettinnhold enn i vanlig kjøttdeig, og det kan vi takke kjøttskjæreren vår for. Han tar godt vare på slakteskrottene, modner de ekstra lenge og skjærer ut flest mulig stykker med ulike egenskaper. Mange av disse stykkene går rett i karbonadedeigen på de store slakteriene, så kjøttstykker som «skirt» og «flat iron steak» er for de fleste av oss nye bekjentskaper. Med færre stykker rent kjøtt i kverna blir deigen derfor litt feitere, og derfor full av smak og næring.  

I kjøttpakka fra oss får du altså både tradisjonelle stykker og noen du kanskje ikke kjenner. I alle kassene får du en av bifftypene: Ytrefilet, mørbrad eller entrecote. Det er mulig å komme med ønsker slik at du får den biffen du liker best. Videre finner du steik, suppekjøtt, osso bucco og grytekjøtt, herlige råvarer til mange gode måltider. 

  • Gourmetkasse uten kjøttdeig, men med flere ulike stykningsdeler som beskrevet ovenfor og to biffpakker.

Den ekstra modningsperioden på 1-2 uker er med på å gi kjøttet mørhet, karakter og smak. 

Kraftbein følger med i familiepakka, trenger du mer får du kjøpt dette separat i 5 kg pakker. Detaljer om bestilling og priser finner du her: Gårdsutsalg

Har du spørsmål, ring oss på 93667034 eller 95720462.
Hilsen Tomas og Kjell 🙂

Bestille kjøtt

Du kan bestille kje- og storfekjøtt her: Gårdsutsalg

Det er vår i lufta, og vi nærmer oss ei travel og spennende tid på gården. Nytt liv kommer til både blant geit og storfe.

I løpet av oktober, november og desember får vi nydelig kjøtt fra våre egne dyr på gården. Disse dyra har vokst opp på en grasbasert diett. Som nyfødte dier de mora for all den melka de ønsker seg, og av henne og resten av flokken lærer de gradvis å beite og ta til seg gras.

Kraftfor får kalvene bare i små mengder i overgangsperioden ved avvenning fra melk, for å unngå sturing, dårlig trivsel og en knekk i veksten. Slaktekjea har i år fått fri tilgang til fiberrikt kraftfor den første delen av livet, på ettersommeren får de en frokostporsjon for å hjelpe dem å utnytte det fulle potensialet de har.

Av annet tilskuddsfor bruker vi saltstein og mineralblanding med E-vitamin, selen og biotin, da dette er noe grasforet her på gården har for lite av. 

Du kan lese mer om dyreholdet vårt og våre tanker her: Kjøtt fra Østlandsk rødkolle og geitene.

Vi tar nå opp bestilling på kjøttkasser med kje eller storfekjøtt.

Kjekjøttet tilbyr vi i disse variantene:

1/1 eller 1/2 kje, ferdig delt etter ditt ønske
slakting er planlagt i oktober/november, 1/2 kje veier fra 5-10kg.
-Grovdeling gir hele stykningsdeler; nakke, sadel, bog, lår, ribbe og rulleskinn.
-Findeling gir koteletter, helt lår, rulleskinn og grytekjøtt med bein av resten.
-Grilldeling gir koteletter, helt lår, rulleskinn, hel ribbe, grytekjøtt av nakken.
grovdelt kr 245,- pr kilo
findelt    kr 255,- pr kilo
grilldelt  kr 255,- pr kilo

Storfekjøttet tilbyr vi i disse variantene:

  • Familiekasse er satt sammen med tanke på hva man trenger av kjøtt i matlaging i vår tid: Ca 40 prosent av innholdet er kjøttdeig. Kjøttdeigen er smakfull og næringsrik, den gode smaken kommer delvis fra et noe høyere fettinnhold enn i vanlig kjøttdeig, og det kan vi takke kjøttskjæreren vår for. Han tar godt vare på slakteskrottene, modner de ekstra lenge og skjærer ut flest mulig stykker med ulike egenskaper. Mange av disse stykkene går rett i karbonadedeigen på de store slakteriene, så kjøttstykker som «skirt» og «flat iron steak» er for de fleste av oss nye bekjentskaper. Med færre stykker rent kjøtt i kverna blir deigen derfor litt feitere, og derfor full av smak og næring.  

I kjøttpakka fra oss får du altså både tradisjonelle stykker og noen du kanskje ikke kjenner. I alle kassene får du en av bifftypene: Ytrefilet, mørbrad eller entrecote. Det er mulig å komme med ønsker slik at du får den biffen du liker best. Videre finner du steik, suppekjøtt, osso bucco og grytekjøtt, herlige råvarer til mange gode måltider. 

  • Gourmetkasse uten kjøttdeig, men med flere ulike stykningsdeler som beskrevet ovenfor og to biffpakker.

Den ekstra modningsperioden på 1-2 uker er med på å gi kjøttet mørhet, karakter og smak. 

Kraftbein følger med i familiepakka, trenger du mer får du kjøpt dette separat i 5 kg pakker. Detaljer om bestilling og priser finner du her: Gårdsutsalg

Har du spørsmål, ring oss på 93667034 eller 95720462.
Hilsen Tomas og Kjell 🙂

Kan man spise ku?

Fra Rødkollene våre kan vi friste med velsmakende og mørt kjøtt, fra ku og kastrater. Vi selger ikke kalve- eller oksekjøtt, dette fordi vi ikke synes noe om å slakte kalver, og vi kastrerer heller oksekalvene slik at de kan få to beitesomre i kulturlandskapet her i Hakadal.

Kvigekalvene blir nesten uten unntak satt på som livdyr, da det er svært få Rødkoller i Norge og vi er etterhvert flere og flere bønder som ser verdien i disse dyra, flinke grasetere som de er. Fra tid til annen er det noen kuer som må slaktes, og hvis du trodde at kjøtt fra gammel ku er seigt og trått, da må du tro om igjen:

I januar 2020 var vi på besøk i Sverige hos Lindegrens Kött, i Sinarpsdalen i Båstad.

Gården ligger i vakkert bølgende landskap med små gårder, steingjerder og trær man burde se når det er fruktblomstring. Her slo familien Lindegren seg ned for 15 år siden, byfolk med en plan. Når de fikk servert rødkolle ved første middagsbesøk hos naboen, ble det helt klart at disse dyra måtte bli en del av planen. Nå eier de sitt eget slakteri og gården har fått en flott gårdsbutikk med kjøttdisk hvor rødkolle og lokal utegris har hovedrollen.

David og Lina Lindegren

David kunne fortelle at de etterhvert har blitt en gjeng «kjøttnerder» som jobber i gårdsbutikken og på slakteriet. De ville gjerne prøve ut hvilken storferase og hvilken type dyr som hadde det mest smakfulle kjøttet. Alle de vanlige rasene ble representert for smaksforsøket, fra de store kontinentale kjøttrasene som Hereford, Angus, Limousine og Charolais til melkeraser, de gamle bevaringsverdige som Rødkolle og Fjällko/STN (Sidet Trønder- og Nordlandsfe), og selvfølgelig Waygu (Kobe-biff). Alt kjøttet fikk samme behanding, både ved slakting og mørning, så det skulle bli en rettferdig bedømmelse.

De store biffrasene hadde flott og mørt kjøtt, men manglet smak og karakter.

Vinneren ble Waygu (japansk storferase som masseres, fores med vin osv), som er noe helt spesielt med tanke på marmorering og smaksopplevelse. Men som nummer 2 kom Fjällko, kjent i Norge som Sidet Trønder og Nordlandsfe, og på en super tredjeplass fant vi Rødkolle. Okse og kalv var de ikke interessert i å verken slakte eller spise, fordi kjøttet med fine fibre og fullpakket av smak kommer fra kastrater på 2-3 år, eller gode, gamle kuer som har fått noen måneder ferie etter endt produksjon. Det aller beste resultatet de hadde hatt på en slakteskrott var faktisk ei slik Fjällko på 15 år med litt fett over ryggen. Ingen over, ingen ved siden…..

Her hjemme har vi hørt nettopp det samme fra flere kokker, blant annet Andreas Viestad som står bak «Den store Kjøtt-kokeboka». Han kan fortelle om blant annet en fantastisk opplevelse med kjøtt fra ei 15 år gammel Rødkolle fra Bjørkelangen. Det skulle ikke være noen grunn for at ei Rødkolle fra Hakadal står mye tilbake for dette.

Så kanskje prøve kukjøtt neste gang?

Er det ikke ugreit for miljøet å spise rødt kjøtt da, spør mange? Kuene våre spiser 99 % gras, og omdanner dette til høyverdig og velsmakende protein. De vokser godt på det og gir kjøtt av høy kvalitet med viktig innhold bl.a. av omega-3 fettsyrer, noe de danner naturlig fra beitegraset. De gamle storferasene utnytter disse ressursene ekstra godt, de vokser litt saktere og blir ikke så store som konkurrentene, men kvaliteten og milijøvennligheten er på topp. Ja takk, sier vi 🙂

Du kan bestille kukjøtt for høsten 2022 her: Gårdsutsalg

Høsten er tid for jordprøver

Hvert 5. til 8. år tar vi jordprøver, for å følge med på utviklingen av næringsstoffer, mineraler og pH i jorda. På grunnlag av resultatene lager vi gjødsel- og kalkingsplan for eiendommen, slik at vi tilfører det nødvendige for å dyrke de ulike vekstene vi trenger i drifta.

Prøvene blir analysert av Eurofins, et norsk laboratorium i Moss, så i løpet av vinteren har vi alt på plass.

Rislapper

Dagens lunsj i gårdsgruppa er rislapper. Helt topp når vi lagde altfor mye grøt til lunsj i går, og grisene ble slakta på mandag.

Her er oppskriften:

5 dl risgrøt , avkjølt
1 dl kefir eller kulturmelk
2 dl hvetemel
2 egg
2 ss sukker
1 ts natron
1 ts vaniljesukker
1 ts kardemomme
75 gram meierismør, smeltet

Rør alle ingrediensene godt sammen med visp. La røra svelle minst 15 minutter og stek lapper i stekepanne eller på takke.

Bilde fra melk.no

Serveres med syltetøy, sukker og rømme.

NAM!