Østlandsk rødkolle

Våren 2015 skaffet vi oss våre første Østlandske Rødkoller. Det var to kvigekalver fra Tore Ruud i Valdres, Dagny og Molly. Så kom det til 3 NRF-kastrater fra Trude og Joar Onstad på Bøler gård her i dalen. Høsten 2015 ble det kjøpt inn 2 kvigekalver til fra Tore Ruud, Pernille og Mona, og ei ku fra Ingunn Grepperud på Bjørkelangen, kua heter Felicia.

Dyra nyter sommeren på beite, og på høsten flytter de inn i nyoppusset 150 år  gammelt fjøs. Kanskje Norges minste løsdriftsfjøs med 9 liggebåser.

Planen var å bruke kuene som ammekyr, men det ble kjøpt inn en melkemaskin etterhvert…..

Østlandsk Rødkolle var den dominerende storferasen på Østlandet og ble rasegodkjent på Momarken-utstillingen i 1899. Utgangspunktet var de gamle rasene “Romerikskveg” og “Smålenskveg” og dette ble den mest brukte melkekua i området fram til 1950-tallet, og utviklingen av NRF (Norsk Rødt Fe).

Her i Hakadal var Aas Gaard og Frithjof Young en spydspiss i Rødkolle-avlen. I 1893 ble det innkjøpt 18 kyr og 1 okse av Rødkolle som grunnlag for besetningen. Han importerte etterhvert flere dyr av Red Poll fra England for å være med på å foredle den stedegne rødkolla. Rødkollelaget i Norge anerkjente dessverre ikke de engelske som samme rase, så Aas gaard fikk ikke dyra inn i Rødkolle-stamboka. Men det ble solgt flere livkalver til krysning hos andre oppdrettere og dette arbeidet fikk derfor likevel betydning av rasen som helhet.

Vi synes det er ekstra stas at det nå er Rødkolle i dalen igjen.

Kuene vil også ha en sunn funksjon i drifta på gården i form av sambeitere med geita. Dette samspillet sies å ha positiv effekt i kampen mot innvollssnyltere, og vi kan utnytte flere beiteområder som vi ellers ikke ville latt geita beite i. De ødelegger jo alt av trær, og vi vil gjerne ha igjen ei og annen bjørk her og der 🙂

Februar 2020 var ekstra spennende, vi prøvde melkeproduksjon med lokal foredling, og direkte salg av pasteurisert helmelk, lettmelk, rømme og youghurt. Med videre utvikling og nye lokaler kan det hende Glittre gårdsmeieri blir et fast innslag om noen år.

Fra rødkollene kan vi friste med velsmakende og mørt kjøtt, fra ku og kastrater. Vi selger ikke kalve- eller oksekjøtt, dette fordi vi ikke synes noe om å slakte kalver, og vi kastrerer heller disse slik at de kan få to beitesomre i kulturlandskapet her i Hakadal. Fra tid til annen er det også noen kuer som må slaktes, og hvis du trodde at kjøtt fra gammel ku er seigt og trått, da må du tro om igjen:

I januar 2020 var vi på besøk i Sverige hos Lindegrens Kött, i Sinarpsdalen i Båstad. Gården ligger i vakkert bølgende landskap med små gårder, steingjerder og trær man burde se når det er fruktblomstring. Her slo familien Lindegren seg ned for 15 år siden, byfolk med en plan. Når de fikk servert rødkolle ved første middagsbesøk hos naboen, ble det helt klart at disse dyra måtte bli en del av planen. Nå eier de sitt eget slakteri og gården har fått en flott gårdsbutikk med kjøttdisk hvor rødkolle og lokal utegris har hovedrollen.

David kunne fortelle at de etterhvert har blitt en gjeng «kjøttnerder» som jobber i gårdsbutikken og på slakteriet. De ville gjerne prøve ut hvilken storferase og hvilken type dyr som hadde det mest smakfulle kjøttet. Alle de vanlige rasene ble representert for smaksforsøket, fra de store kontinentale kjøttrasene som Hereford, Angus, Limousine og Charolais til melkeraser, de gamle bevaringsverdige som Rødkolle og Fjällko/STN (Sidet Trønder- og Nordlandsfe), og selvfølgelig Waygu (Kobe-biff). Alt kjøttet fikk samme behanding, både ved slakting og mørning, så det skulle bli en rettferdig bedømmelse.

De store biffrasene hadde flott og mørt kjøtt, men det manglet smak og karakter. Vinneren ble Waygu, som er noe helt spesielt med tanke på marmorering og smaksopplevelse. Men som nummer 2 kom Fjällko, kjent i Norge som Sidet Trønder og Nordlandsfe, og på en super tredjeplass fant vi Rødkolle. Okse og kalv var de ikke interessert i å verken slakte eller spise, kjøttet med fine fibre og fullpakket av smak kommer fra kastrater på 2-3 år, eller gode, gamle kuer som har fått noen måneder ferie etter endt produksjon. Det aller beste resultatet de hadde hatt på en slakteskrott var faktisk ei slik Fjällko på 15 år med litt fett over ryggen. Ingen over, ingen ved siden…..

Så kanskje prøve kukjøtt neste gang?