Foring

Geita er som sauen og kua en drøvtygger med fire mager. Men den høye kropps-temperaturen (39-39,5) hos geita gjør at geita har en noe annen forseddel.

I naturen hvor dyra kan velge fritt, sies geita å velge å beite på kratt og dekke bortimot 80 % av forbehovet på denne måten. Når kratt er yndlingsføde sier dette oss nokså mye om hva vi bør tilby dyra våre. Selv på vårt gårdsbruk tar krattet slutt, og vi må ty til andre formidler. Geita sies også å spise alt, deriblant tobakk. Men den har ikke godt av det……….
Sommeren er den enkleste tida for oss husdyrholdere, da er det tilsyn på beite som gjelder, med ly mot uvær, og tilgang til mineralstein, vitablokk og vann. Men hva skal beitet bestå av?

En ting er iallfall sikkert, geit er ikke interessert i kløver. Kanskje tørket i blanding med annet gras, men fersk kløver er ikke interessant. Vi har valgt en standard grasblanding med minst mulig kløver, men vurderer å blande vårt eget sæfrø. På den måten kan vi komme nærmest mulig geitas optimale meny.

Vi har etterhvert høstet noe erfaringer med ulike grastyper, her er råd fra Danmark om å prøve følgende blanding pr dekar:

0,5 kg Flerårig Raigras
0,6 kg Strandsvingel
0,4 kg Engsvingel
0,2 kg Engrapp
0,4 kg Rødsvingel
0,3 kg Timotei
0,2 kg Hundegras
0,4 kg Luserne
0,2 kg Tiriltunge
0,2 kg Vikke

3,4 kg Totalt

Man kan dessuten tilsette andre urter som dill, karve osv. Urtene, og særlig Tiriltunge ser ut til å ha positiv effekt på snylterpresset på beite.

I 2010 hadde vi et par beiter vi pløyde opp og la i ny eng. Da brukte vi Felleskjøpets «Hestebeite» på det ene skiftet, det kan du lese mer om her:

Geitene beiter dessuten med stor apetitt på endel ugras som ikke andre beitedyr engang vurderer, f.eks. høymole. Vinterstid blir krattilgangen naturligvis dårlig, men en god ide er å passe på å få tak i usolgte juletrær, granbar og kvist og kvast fra hogstfelt. Den som har ork og tid bør dessuten ta opp gamle tradisjoner med lauving, dvs å sanke og tørke kvist fra lauvtrær.

Halm er en god kilde til fiber for geitene, i en tid hvor menyen stort sett består av høy og kraftfor. Halm kan faktisk brukes som eneste grovfor, dersom man er nøye med kraftfortildelingen gjennom hele innesesongen.

Selv har vi god tilgang på eget dyrket grovfor, både i form av surforballer og som høy. Surfor må kun brukes til geiter dersom man er 100 % sikker på kvaliteten. Muggent eller feilgjæret for er fatalt for geiter, og fører lett til kasting av kje (abort) og i verste fall hjernehinnebetennelse.

Den norske melkegeita som vi er vant til, her i landet er mye mer nøysom enn hva boerne er. Skal de sistnevnte få kroppsfylde og utnytte vekstpotensialet de har, er de avhengige av tilskuddsfor i oppveksten. Det finnes mange forblandinger til drøvtyggere, og mange er vant til å bruke kufor til geit. Våre venner i Danmark har imidlertid jobbet mye med å utvikle et optimalt geitefor, og Felleskjøpets Formel Geit kommer svært nært opptil dette. Fra sommeren 2015 bestemte vi oss for å bruke økologisk kraftfor, og der finnes ikke spesielt geitefor så langt. Så da er vi tilbake på kurforblandinger.

Selv har vi ikke utarbeidet noen eksakt forplan. Vi har innredning hvor vi fanger geitene ved fortildeling, og kan derfor fore i henhold til holdet hos de enkelte geitene.

Her står geita I fanghekk, et godt verktøy for å sikre at alle får samme mulighet til å ete I fred. Slik står de fanget I minst 1 time daglig under siloforinga. Her har vi også god oversikt og det er enkelt å drive behandling og klauvpleie av enkeltdyr.

En veiledende kraftforplan fra Danmark, som kun suppleres med fri tilgang på bygghalm, ser slik ut:

Daglig mengde pr dyr:

Avvendt periode                         700 g
Paring                                           800 g
Drektig                                          700 g
Høydrektig                            1 – 1,8 kg
Laktasjon med 1 kje               1 – 1,2 kg
Laktasjon med 2 kje              1,4 – 2 kg
Laktasjon med 3 kje           2,1 – 2,5 kg

Bukk                                              700 g
Bukk ved paring                         900 g

Tildelingen settes opp gjennom laktasjonen, man må følge med på holdet. Avføringen skal likevel komme i form av svarte tørre perler, dersom den klumper seg sammen må man øke tilgangen på stråfor og kvist.

Noen vintre har vi forsøkt å erstatte kraftfor med helt byggkorn, supplert med mineral- tilskudd. Dyra holder seg I godt hold og ser ut til å trives svært godt med denne foringen. Den samme erfaringen har man gjort på melkegeit ved Norsk Universitet for Miljø og Biovitenskap  (NMBU).

Også inne er det viktig å huske på fri tilgang på vitablokk og grå saltstein.

Og – svært viktig – Norges Veterinærhøyskole fraråder på det sterkeste å fore geit med brød, det er den raskeste veien til feilgjæring og vomproblemer.

God foring!