Glittre gård

Vi har vært mye hos legen i det siste, og har lyst til å være med på å løfte uteområdet ved Hakadal Legekontor, både til glede for pasienter og ansatte. Vi vet at mange er fornøyd med den lokale legen, og kanskje du også vil være med på å gjøre en positiv forskjell?

Disse er med fra før:
– Nittedal Hagelag, ved Yvonne Roualet Thoresen
– Miljøhuset Gnisten AS, stiller med dugnadsmat
– Deltakere fra Inn på Tunet på Glittre gård

Dugnaden går ut på å rydde opp i et overvokst område og legge til rette for en hyggelig uteplass hvor man kan vente på legetimen i trivelige omgivelser. Disse oppgavene skal løses:
– Beskjære og fjerne gammel vegetasjon og kjøre dette til hageavfallsleveringen på Miljøhuset Gnisten (vi trenger sjåfører og biler med tilhenger)
– Opparbeide en uteplass
– Lage/hente utemøbler
– Plante nye planter, trær, blomster
– Etablere en gruppe som tar seg av vanning og vedlikehold senere

Hvis du har tid og lyst, så er du hjertelig velkommen til å melde deg på. Har du kanskje noen planter til overs som du vil donere til prosjektet, eller kjenner du noen som har utemøbler som skal byttes ut? Vil du bidra med arbeidskraft med rive, spade, sag og beskjæringssaks?

Meld deg på her, og gi oss gjerne tips om hvor vi kan rekruttere flere deltakere/bidragsytere.

Det er godt å være bonde når man kan dykke i fryseren og finne sånne herligheter.

Pannestekt ytrefilet av geit ble til dagens lunsjmåltid, i skiver med ristet grovbrød, salat, ramsløkmajones, agurk og paprika. Kjøttet ble renskåret og stekt i meierismør på full varme, 2 minutter på hver side, krydret med nykvernet pepper og litt salt. Lot kjøttet hvile mens tilbehøret ble gjort istand og tekopp med sitron, ingefær og honning fikk trekke.

Vi kommer til å ha geitefilet på plass i gårdsutsalget til høsten igjen, hvis du er interessert, send oss en melding.

Vi vil gjerne takke alle som handler hos oss, egg, storfe- og kjekjøtt, pølser og produkter fra frukthagen. Med deres støtte og entusiasme får vi økt tro på at landbruket har en viktig rolle i tida som kommer, og at det er muligheter for ulike landbrukssatsinger, både stort og industrielt, og smått og manuelt med folk og dyr som er vår vei.

Litt ekstra ved på bålet blir det når kundene tar seg tid til å sende oss meldinger om hva de synes om produktene våre. Nå sist har vi hatt utlevering av kjøtt fra Østlandsk Rødkolle, både kastrat og ku. Vi har blant annet fått disse kommentarene:

“Må bare si at det kjøttet var helt vannvittig bra ! 10 av 10!”

“Fantastisk Flat Iron Steak!!!”

“Nydelig storfekjøtt!!!! Helt fantastisk!

“Lagde burgere av kjøttdeigen, supersaftige og masse smak!”

Dette gir oss inspirasjon til å fortsette videre på den veien vi går, og en bekreftelse på at folk vil ha produkter fra steder som vår gård. Vi klarer ikke dette alene, så vi har allierte slaktere og pølsemakere som forstår hva vi vil, og som vet hvordan man foredler skikkelig mat.

For kommende sesong er det mulig å bestille kje- og storfekjøtt for høst/vinter 2021.

Her kan du lese mer og bestille: Gårdsutsalg.

For å kjøpe honning, egg og geitepølser er det bare å sende en melding, så forklarer vi hvordan du bruker vår selvbetjente løsning i bua ved veien eller på stabburet. Helt kontaktfri og koronasikker handel 🙂

Vi sees og snakkes, hilsen Tomas og Kjell

Grillpølser er på plass i gårdsutsalget. Produsert av Hadeland Viltslakt, nydelig ren kjøttsmak med innslag av urter. Karakterisert av daglig leder på Krutt Gastropub som “Nordeuropas beste pølser”

Vi foretrekker de godt stekt i grillpanne eller på grill, servert med rotmos og mandelpoteter. Tennene løper i vann…….

Pakker på 6 pølser 550-600 gram kr 130,-

Send oss en melding her eller på 95720462, så hjelper vi deg med kontaktløs og koronafri handel.
Hilsen Tomas og Kjell

Inneholder: Geitekjøtt, melk , potetmel, salt, krydder og fåretarm.

For ikke mange generasjoner siden hadde alle nær tilknytning til natur og arbeidsliv fra de kunne gå og være til nytte for å brødfø familien. Dette var i aller største grad et hardt slit og bør ikke romantiseres mer enn vi allerede gjør. Men sammen med slitet kom også en anerkjennelse og en måte å bli sett på hvor alle hadde en nyttig og viktig plass i hverdagen. Noen stelte dyr, noen lagde mat, noen passet barn, noen vasket, noen var i skogen, noen hentet ved, noen bygde, noen var der å snakke med.

Naturen var også en stor del av livet, hvor man både jobbet , med fiske, landbruk, skogbruk og jakt, men også et sted å finne ro, stillhet, tilhørighet, og tørre å kjenne etter og være trygg.

I 2020 har de fleste av oss andre arenaer hvor vi må prestere, og både på skole og i arbeidslivet har mye gått tapt i vår stadige søken etter å bli større, flere, mere og mer og mer akademiske. Det er derfor med stor glede og ærefrykt at vi kan presentere Åsa Perbjørs hovedoppgave om nettopp temaet “Bondegården som motivasjonsfremmende undervisningsarena”:

Innledning:
“Detta är en fallstudie i en norsk högstadieskola där elever och lärare har intervjuats angående elevernas motivation för lärande. Syftet med studien är att bidra med kunskap om hur eleverna och lärarna upplever hur elevernas motivation för lärande påverkas av att flytta undervisningen från skolbyggnaden till en närliggande bondgård. De inspelade intervjuerna har analyserats tematiskt i en kvalitativ process. Eleverna uttrycker att deras motivation främst främjas av yttre faktorer, såsom att vara på gården, stödjande relationer och praktiskt arbete. Lärarna anser att det största utbytet gården ger är att bidra till att elevernas skolidentitet stärks, deras personliga utveckling främjas och att de utvecklas till bättre framtida samhällsmedborgare. Viktiga motivationsfrämjande faktorer för lärande är att anpassa undervisningen till elevernas proximala utvecklingszon, stödjande lärare på gården och tätt holistiskt samarbete runt eleverna.

Bondgårdspedagogiken medför ekonomiska och organisatoriska utmaningar. Studiens resultat visar att både elever och lärare är övertygade om att bondgården som alternativ undervisningsarena främjar elevers motivation för lärande mer än den ordinarie skolundervisningen gör.”

Her kan du laste ned hele studiet

I sommer var vi så heldig å bli invitert på ut-i-det-blå-tur i Vestfold, og endte opp i et stort fjøs som til vår begeistring var fylt med melkeku av Jarlsbergku. Du kjenner kanskje ikke denne kurasen, og dessverre har de vært så få dyr på tidspunktet hvor bevaringsarbeidet for gamle husdyrraser ble definert, at de ikke er å regne som nasjonal truet rase. Jarlsbergkuene vi ser i dag blir definert som rekonstruert, og er derfor ikke berettiget tilskudd til bevaring. Det er veldig synd, for det er dyr med svært gode egenskaper, og det er mulig å bygge lønnsom landbruksdrift rundt drift med disse.

Vi har nå fått kjøpt to kalver, Ellinor og Rose, og gleder oss til å drive videre med disse sammen med rødkollene våre. Jarlsbergkua er kollet (naturlig uten horn), har drakt omtrent som ei telemarksku, men er større og jevnt over svært gode melkere.

Trenger du, eller noen du kjenner, å komme deg opp av sofaen og over dørstokken hjemme?

Savner du noen å snakke med og å gjøre ting sammen med?

Har du lyst til å føle mestring og tror det ville være godt for deg å være på en gård med mange dyr og hyggelige mennesker?

Les mer her: Fritidsgruppe