Publisert

Bondegården som motivasjonsfremmende undervisningsarena

For ikke mange generasjoner siden hadde alle nær tilknytning til natur og arbeidsliv fra de kunne gå og være til nytte for å brødfø familien. Dette var i aller største grad et hardt slit og bør ikke romantiseres mer enn vi allerede gjør. Men sammen med slitet kom også en anerkjennelse og en måte å bli sett på hvor alle hadde en nyttig og viktig plass i hverdagen. Noen stelte dyr, noen lagde mat, noen passet barn, noen vasket, noen var i skogen, noen hentet ved, noen bygde, noen var der å snakke med.

Naturen var også en stor del av livet, hvor man både jobbet , med fiske, landbruk, skogbruk og jakt, men også et sted å finne ro, stillhet, tilhørighet, og tørre å kjenne etter og være trygg.

I 2020 har de fleste av oss andre arenaer hvor vi må prestere, og både på skole og i arbeidslivet har mye gått tapt i vår stadige søken etter å bli større, flere, mere og mer og mer akademiske. Det er derfor med stor glede og ærefrykt at vi kan presentere Åsa Perbjørs hovedoppgave om nettopp temaet «Bondegården som motivasjonsfremmende undervisningsarena»:

Innledning:
«Detta är en fallstudie i en norsk högstadieskola där elever och lärare har intervjuats angående elevernas motivation för lärande. Syftet med studien är att bidra med kunskap om hur eleverna och lärarna upplever hur elevernas motivation för lärande påverkas av att flytta undervisningen från skolbyggnaden till en närliggande bondgård. De inspelade intervjuerna har analyserats tematiskt i en kvalitativ process. Eleverna uttrycker att deras motivation främst främjas av yttre faktorer, såsom att vara på gården, stödjande relationer och praktiskt arbete. Lärarna anser att det största utbytet gården ger är att bidra till att elevernas skolidentitet stärks, deras personliga utveckling främjas och att de utvecklas till bättre framtida samhällsmedborgare. Viktiga motivationsfrämjande faktorer för lärande är att anpassa undervisningen till elevernas proximala utvecklingszon, stödjande lärare på gården och tätt holistiskt samarbete runt eleverna.

Bondgårdspedagogiken medför ekonomiska och organisatoriska utmaningar. Studiens resultat visar att både elever och lärare är övertygade om att bondgården som alternativ undervisningsarena främjar elevers motivation för lärande mer än den ordinarie skolundervisningen gör.»

Her kan du laste ned hele studiet

Publisert

Kjenner du Jarlsbergkua?

I sommer var vi så heldig å bli invitert på ut-i-det-blå-tur i Vestfold, og endte opp i et stort fjøs som til vår begeistring var fylt med melkeku av Jarlsbergku. Du kjenner kanskje ikke denne kurasen, og dessverre har de vært så få dyr på tidspunktet hvor bevaringsarbeidet for gamle husdyrraser ble definert, at de ikke er å regne som nasjonal truet rase. Jarlsbergkuene vi ser i dag blir definert som rekonstruert, og er derfor ikke berettiget tilskudd til bevaring. Det er veldig synd, for det er dyr med svært gode egenskaper, og det er mulig å bygge lønnsom landbruksdrift rundt drift med disse.

Vi har nå fått kjøpt to kalver, Ellinor og Rose, og gleder oss til å drive videre med disse sammen med rødkollene våre. Jarlsbergkua er kollet (naturlig uten horn), har drakt omtrent som ei telemarksku, men er større og jevnt over svært gode melkere.

Publisert

Podekurs

10. april 2021 kl 1245 – 1700
Poding av frukttrær
– for nybegynnere

Har du et epletre du gjerne skulle hatt flere av? Har du alltid lurt på hvordan poding foregår?

Vi arrangerer kurs lørdag 10. april hvor du lærer poding av eple på grunnstamme, og du får med deg 5 nye håpefulle trær hjem. Mangeårig lærer Per Spangen fra Vea -Norges grønne fagskole, kommer for å lære oss mer om dette.

Les mer her: Kurs

Publisert

Fritidsgruppe

Trenger du, eller noen du kjenner, å komme deg opp av sofaen og over dørstokken hjemme?

Savner du noen å snakke med og å gjøre ting sammen med?

Har du lyst til å føle mestring og tror det ville være godt for deg å være på en gård med mange dyr og hyggelige mennesker?

Les mer her: Fritidsgruppe

Publisert

Kvalitetssikring

Alle gårdbrukere som produserer varer, det være seg korn, kjøtt, melk, frukt eller egg, må gå gjennom et kvalitetssikringssystem som kalles KSL (Kvalitetssikring i Landbruket). Dette gjøres med egenrevisjoner som ligner mye på ISO-sertifiseringer, og alle deler av produksjonen gås gjennom, alt fra bygninger, brannvern, rutiner for jordarbeiding, jordprøver, gjødsling, sprøyting, musegift, miljøhensyn osv.

Vi som i tillegg tilbyr tilrettelagte velferdstjenester skole og kommune blir også revidert med besøk av ekstern revisor hvert andre år, hvor det er spesielt fokus på sikkerhet og gode rutiner for å arbeide med mennesker i et gårdsmiljø.

Vi er nettopp revidert, her er oversiktsbildet fra KSL:

Du kan lese mer om ordningen her : ksl/matmerk.no

Publisert

Kan man spise ku?

Fra Rødkollene våre kan vi friste med velsmakende og mørt kjøtt, fra ku og kastrater. Vi selger ikke kalve- eller oksekjøtt, dette fordi vi ikke synes noe om å slakte kalver, og vi kastrerer heller oksekalvene slik at de kan få to beitesomre i kulturlandskapet her i Hakadal.

Kvigekalvene blir nesten uten unntak satt på som livdyr, da det er svært få Rødkoller i Norge og vi er etterhvert flere og flere bønder som ser verdien i disse dyra, flinke grasetere som de er. Fra tid til annen er det noen kuer som må slaktes, og hvis du trodde at kjøtt fra gammel ku er seigt og trått, da må du tro om igjen:

I januar 2020 var vi på besøk i Sverige hos Lindegrens Kött, i Sinarpsdalen i Båstad.

Gården ligger i vakkert bølgende landskap med små gårder, steingjerder og trær man burde se når det er fruktblomstring. Her slo familien Lindegren seg ned for 15 år siden, byfolk med en plan. Når de fikk servert rødkolle ved første middagsbesøk hos naboen, ble det helt klart at disse dyra måtte bli en del av planen. Nå eier de sitt eget slakteri og gården har fått en flott gårdsbutikk med kjøttdisk hvor rødkolle og lokal utegris har hovedrollen.

David og Lina Lindegren

David kunne fortelle at de etterhvert har blitt en gjeng «kjøttnerder» som jobber i gårdsbutikken og på slakteriet. De ville gjerne prøve ut hvilken storferase og hvilken type dyr som hadde det mest smakfulle kjøttet. Alle de vanlige rasene ble representert for smaksforsøket, fra de store kontinentale kjøttrasene som Hereford, Angus, Limousine og Charolais til melkeraser, de gamle bevaringsverdige som Rødkolle og Fjällko/STN (Sidet Trønder- og Nordlandsfe), og selvfølgelig Waygu (Kobe-biff). Alt kjøttet fikk samme behanding, både ved slakting og mørning, så det skulle bli en rettferdig bedømmelse.

De store biffrasene hadde flott og mørt kjøtt, men manglet smak og karakter.

Vinneren ble Waygu (japansk storferase som masseres, fores med vin osv), som er noe helt spesielt med tanke på marmorering og smaksopplevelse. Men som nummer 2 kom Fjällko, kjent i Norge som Sidet Trønder og Nordlandsfe, og på en super tredjeplass fant vi Rødkolle. Okse og kalv var de ikke interessert i å verken slakte eller spise, fordi kjøttet med fine fibre og fullpakket av smak kommer fra kastrater på 2-3 år, eller gode, gamle kuer som har fått noen måneder ferie etter endt produksjon. Det aller beste resultatet de hadde hatt på en slakteskrott var faktisk ei slik Fjällko på 15 år med litt fett over ryggen. Ingen over, ingen ved siden…..

Her hjemme har vi hørt nettopp det samme fra flere kokker, blant annet Andreas Viestad som står bak «Den store Kjøtt-kokeboka». Han kan fortelle om blant annet en fantastisk opplevelse med kjøtt fra ei 15 år gammel Rødkolle fra Bjørkelangen. Det skulle ikke være noen grunn for at ei Rødkolle fra Hakadal står mye tilbake for dette.

Så kanskje prøve kukjøtt neste gang?

Er det ikke ugreit for miljøet å spise rødt kjøtt da, spør mange? Kuene våre spiser 99 % gras, og omdanner dette til høyverdig og velsmakende protein. De vokser godt på det og gir kjøtt av høy kvalitet med viktig innhold bl.a. av omega-3 fettsyrer, noe de danner naturlig fra beitegraset. De gamle storferasene utnytter disse ressursene ekstra godt, de vokser litt saktere og blir ikke så store som konkurrentene, men kvaliteten og milijøvennligheten er på topp. Ja takk, sier vi 🙂

Du kan bestille kukjøtt for vinteren 2020/2021 her: Gårdsutsalg

Publisert

Utsolgt på kjekjøtt

Kjære kjekjøttkunder, nå er vi utsolgt for denne høsten, men vi kjenner flere andre som produserer denne herlige råvaren, så fortvil ikke, vi tipser dere videre. Send oss en melding så hjelper vi til!

Storfekjøtt kan du bestille her: Gårdsutsalg

Ha en herlig høst!

Hilsen Tomas og Kjell

Publisert

Har du epler til overs?

Har du epler som du ikke får brukt? Vi trenger mer epler til pressing, vi kan komme og plukke hos deg, og du kan få kjøpe tilbake eplejuice i et tilsvarende kvantum til redusert pris.

Etter pressing kommer alt til nytte, kuene våre får den gjenværende pressemassen til kvelds.


Send oss en melding på mail@glittre.no, eller ring på 95720462.
På forhånd takk 🙂
Hilsen Tomas og Kjell

Publisert

Tid for rabarbra

Vi er straks i gang med høsting og foredling av rabarbra. Men vi ønsker å utvide produksjonen, og er på jakt etter planter av god gammeldags type. Har du eller kjenner du noen som har en rabarbra som er større enn det som kommer til nytte? Vi ønsker oss avleggere, vi vet at slike egentlig skal stjeles hvis de skal vokse skikkelig, men har ikke lyst til å gjøre oss til kjeltringer av den grunn 😉

Så har du rabarbra å avse, en plante, stikling eller frø, send oss en melding på 95720462. Vi lover å ta godt vare på den og lage herlig marmelade, pai og rabarbradrikk til gårdsutsalget vårt.

Forsommerhilsen fra Tomas og Kjell