Gi tilbake

Livet er ikke alltid en dans på roser, det byr på utfordringer og uventa hendelser, og noen ganger trenger vi hjelp for å komme videre på veien. Hjelpa finner man gjerne blant nær familie og venner , noen ganger fra annet hold, og andre ganger må man få hjelp av profesjonelle.

Vi gikk gjennom en tøff tørn i 2020. Det ble et år med store utfordringer, og for Kjell føltes det ikke som noen selvfølgelighet å runde 49, alt føltes håpløst, tomt og skummelt, han var ikke sikker på noen ting. Etter et halvt år med forandring i jobbsituasjon i 2019 og mye kav ville ikke hode og kropp snakke sammen lenger, og hele systemet gikk i streik.

Heldig er vi som er to, hvor det går an å lene seg til den andre. Å ha bautaen som kan vise at det går an å ri stormen av. Realisten Tomas tok tak og skar igjennom, fy flate for en jobb han har gjort det siste året. Det har vært plenty av fysiske oppgaver å ta tak i, når man plutselig skal drive gård og balansere det med jobb helt alene, i et opplegg som har vært lagd for to.

Men den psykiske jobben er det ikke mulig å måle, hva venter rundt neste sving, hvordan blir livet etter dette, kjenner jeg egentlig kjæresten min? Heldigvis møtte vi en lege som forsto hvor alvorlig dette var, og Kjell ble innlagt med det samme. Et merkelig og ufattelig kapittel i hans liv, men høyst nødvendig.

Noen vi kjenner sier: “Detta er psykkiatri”, og det var det virkelig. Stemmen til Kjell var borte, han var i et vakuum, var helt overbevist om at vi var konkurs, og at ingen kom til å ville ha han i jobb. Han kjente seg helt udugelig, lite verdt å like på noen som helst måte og veldig usikker på å kunne gjøre et arbeidsslag igjen. Det ble en humpete vei, med mye undring og usikkerhet, men vi har vært omgitt av mennesker som vil oss vel, og sakte, men sikkert har viseren snudd den riktige veien igjen. Kjell kom ikke utenom medisiner, og kommer til å ta den tida som trengs for å få hodet på plass igjen. Den største jobben gjenstår, å lære seg å være snill med seg selv, og minne seg selv på å stoppe opp, og gjøre mer som Odd Nordstoga synger om:
“Med fakter fer du fram og er stor,
du lærde kanskje meir om du stansa
ved det som står stilt og endå gror”

Vi har en lang vei å gå, og kommer sikkert til å møte flere humper og høl, men takk til alle som bryr seg, som spør, og som kommer med små og store erklæringer om at “jeg ser deg, har vært der sjøl, jeg synes dere trenger denne marihøna”. Dere folka altså, det er dere som er selve skatten i livet.

Disse opplevelsene har inspirert til å tenk på å gi noe tilbake. Det kan være små og store tanker, hjelpe noen med en handlepose eller en bil som ikke vil starte. Sende en blomst eller måke en oppkjørsel. Vi er mange som savner fellesskap og kunne være til nytte for andre, hvordan kan vi få dette til i trygge former?

Her vil vi presentere våre bidrag for å gi tilbake, til enkeltmennesker, grupper eller andre som vi synes fortjener det.