Helsedirektoratets veier er uransaklige

I et drøyt år har vi nå kunnet tilby fritidsaktivitet på dagtid til ei spennende og variert deltakergruppe. Tiltaket kom igang gjennom Inn på Tunet Norge på grunnlag av ei satsing fra Helsedirektoratet mot ensomhet, og har ukentlig samlet mellom 6 og 10 personer til en hyggelig dag på gården. Du kan lese mer om selve gårdsaktiviteten her og her

Tiltaket ble presentert fra direktoratet med ei ramme på 6 år, men hvor det må søkes hvert halvår. I utgangspunktet en lite bærekraftig måte å organisere et tilbud på, med stor usikkerhet både for deltakerne og for oss som tilbydere. Men etterhvert som vi kom igang har vi opplevd så mange suksesshistorier og gode stunder sammen, mennesker har funnet seg selv, dyra, gården og hverandre, så vi var helt sikre på at dette må fortsette. Selvfølgelig måtte vi være forberedt på justeringer underveis, men fortsatt tilbud, det var vi overbevist om.

Så kom mai, direktoratet hadde ikke svart på søknaden pga sykdom og stort arbeidspress der. Det er noe vi bønder kjenner til, men da sier vi: “Bonden kan ikke gi seg før jobben er gjort”. Og så jobber vi til jobben er gjort……
Så vi startet med venting i usikkerhet. Heldigvis hadde vi midler tilgjengelig så vi kunne ha tilbudet åpent gjennom måneden, på overtid.

Men 2. juni kom meldinga:
“Dessverre gikk det ikke slik vi hadde håpet og delvis trodd, det er ikke innvilget videre støtte til prosjektet.”

Så nå står vi tomhendte tilbake alle sammen, og det er med vondt i magen og klump i halsen vi må innse at deltakerne har mista tilbudet sitt. Veldig ugreit, og på en måte midt imot selve bakgrunnen for tiltaket, det å lage en god møteplass hvor du kan være som du er, holde på med positive aktiviteter og være sammen med folk som vil hverandre vel.

Vi er til sammen 30 gårder landet rundt som står i denne situasjonen, uten noe forvarsel, situasjonen er at vi mista jobben vår i går! Det blir et etterspill på dette her, vi skal lage en samla henvendelse til Helsedirektoratet. Ikke at vi tror det går an å få dem til å snu, men vi vil gi sterke anbefalinger om å håndtere administrasjon av slike tildelinger på en mer helhetlig måte, hvor det tas hensyn til deltakergruppa og de som skal utføre tjenesten.

Deltakerne engasjerer seg også personlig, og har spurt om å få være med i henvendelsen til myndighetene, og på egen oppfordring skrevet om hva dette gjør med dem.

Vi har god kontakt med flere ansvarspersoner som jobber med helse og omsorg i Nittedal kommune, vi har fra før fritidsgrupper som administreres derfra og håper å få til et speiselag for å lage et tilbud som kan erstatte det deltakerne nå har mista. Det er alltid håp når gode mennesker tenker sammen. Men Helsedirektoratet bør etter vår mening gå noen runder med seg selv.