- det handler om folk og dyr

Boergeit

Boergeita kommer opprinnelig fra Sør-Afrika, hvor ordet «Boer» betyr «bonde». I hjemlandet har man drevet systematisk avl på denne rasen i mer en et halvt århundre, og det viktigste avlsmålet er kjøttproduksjon og -kvalitet.

ramp

Rasen finnes i et utall fargevarianter, men er i store deler av verden kun godkjent som hvit med brunt hode, eller fullfarget rød. Man vil likevel få avkom iblant med andre farger, noe som beviser at det har vært et større fargespekter i dyra som har dannet grunnlaget for rasen.

 

Boerne er store og tunge, geitene burde kunne komme opp i 80 kilo, bukkene 130 kilo. De kan regnes som utvokste når de er 3 år gamle. Som andre store tunge dyr, har også Boeren et omgjengelig og svært rolig vesen.

fargerikt

Geiteflokken vår består nå av fullblods- og renavlede boergeiter. Vi startet i 2005 med både renrasede og krysningsdyr av boer og nubisk eller anglonubisk geit (likner boeren, men mer langbeint og avlet mer i retning av melkegeit). Våre geiter kommer fra Danmark i siste ledd, og er resultat av importer fra New Zealand og Tyskland, både som livdyr og embryo. Nubisk og anglonubisk geit har blitt brukt som surrogatmødre for embryo, men også i krysning for å øke populasjonen hurtigst mulig og for å øke det genetiske mangfoldet.

Baltus var den første avlsbukken vår kjøpt fra Mia Olsen på Bakstevold Gård I Vestfold som ungbukk I 2003. Han ble slaktet I 2008, men har mange flotte avkom som bærer genene videre.

I avlsarbeidet bruker man krysningsdyr kun på morsiden, bukken skal etter regelen alltid være fullblods. Dette for å sikre at man i hvert ledd øker raserenheten på avkommet.

NorBoer ble opprettet I 2007, og er et raselag for Boergeit I Norge. Det er vedtatt rasestandard for Boergeit, og det jobbes for å få til rutiner for bedømming og indeksberegning av avlsdyr.

Ammegeitkontrollen er åpen for alle raser av ammegeit. Her registreres produksjonsegenskaper, stamtavler og ytelse, og på sikt vil man få indekslister som rangerer de ulike dyrene i forhold til en rekke parametre, f.eks. kullstørrelse, tilvekst, melkeevne, holdbarhet, helse osv.

Siden 2011 har vi fokusert på semin for å fornye blodslinjene, og det er importert sæd gjennom NSG fra Canada, England og Australia.

Oss bekjent er vi den fjerde besetningen i Norge som har importert Boer-geit fra Danmark.

Hyggelig blomsterhilsen fra Nittedal kommune ;)

DSC_1143 DSC_1145DSC_1144